Aktivitetsbasert arbeidsplass, den ideelle kontorløsning eller et «nyord»?

Aktivitetsbasert arbeidsplass blir gjerne framstilt som et kinderegg som tilbyr bedre arealeffektivitet, bedre samarbeid og økt produktivitet. Statsbygg, som har ansvar for byggingen av Det nye regjeringskvartalet, skriver at «med aktivitetsbasert vil de ansatte kunne jobbe der det passer ut ifra den aktuelle oppgaven. Slik sikres departementene stor fleksibilitet og gode muligheter for samhandling».

Studier, heriblant Company Pulse målinger, viser imidlertid at mer enn 90 % av oss velger å jobbe ved en fast plass dersom det er praktisk mulig. Dette skjer også i lokaler som omtales som aktivitetsbaserte. Årsaken er at vår bevegelsesatferd er svært vanedannet og at vi søker mot det kjente og trygge, og helst nært folk vi jobber sammen med. Det skjer nærmest på autopilot.  Det samme gjentar seg på møterom og i kantina, hvor det opplagt er «free seating», eller i privatlivet for den saks skyld. Dersom du er unntaket tilhører du minoriteten på under ti prosent av brukerne.

Folk flest ønsker å få jobben gjort, både alene og sammen med andre. Derfor vil vi forsøke å unngå forstyrrelser som øker timeforbruket, forsinker våre leveranser og forringer kvaliteten. Heldigvis.  Fast plass er som en hovedregel den mest effektive måten å jobbe på. Det gjelder også for ansatte på kontorer som benevnes som aktivitetsbaserte, som i realiteten er et nyord for det lite populære «Kontorlandskap uten faste plasser».